Kråkebloggen

Og vi fortsetter å trene på en del av det det innebærer å skulle bli god hest :) I dag med fokus på bein og fortsette med å være trygg. Hun hadde jo den litt uheldige episoden før helga, som gjorde at hun er litt mer var når det gjelder det å gå rett bort til henne å ta på, men etter å jobbet med henne, og studert henne litt i dag, så kan jeg rett og slett si; hun er ikke redd!

Derimot synes hun det er ganske så teit å måtte stå stille der noen ber henne om å stå, eller å gå når noen ber henne om å gå, og å ikke få gjøre akkurat som hun vil. For hun løper ikke unna, men går liksom bare en meter foran, og holder jeg henne, så er det veldig greit med en gang hun kjenner at hun ikke klarte å hoppe seg løs. Står hun og dier, bryr man seg ikke i det hele tatt ;)

Så steg ett i dag var i legge tau rundt henne. Bruker det lange leietauet mitt og legger rundt bringen, krysser det over ryggen og så rundt og bak rumpa. På den måten har en 'ramme' på henne, og kontroll både fremover, bakover og oppover. Vi trente litt på å stå stille, litt på å gå fremover, litt på å gå litt bakover, og jeg har også flyttet henne rundt meg. Hun har fått løftet på bena sine - veldig flink til å løfte babein og å holde dem rolig oppe! - og blitt tatt på på hele kroppen. Jeg har kunne sluppet henne, og hun har stått stille, og jeg har kunnet gått fram henne, kommet tilbake og hun har stått stille.

Også må hun plutselig protestere littegrann, tydeligvis for at det er kjedelig eller hun vil gjøre noe annet, da hopper og steiler hun litt, til hun finner ut at det ikke hjalp, og så er det helt greit igjen. For jeg tror det er akkurat dét hun har lært seg, nemlig, at om hun bare hopper voldsomt oppover samtidig som hun setter i gir, så kommer hun løs og slipper å måtte tenke så fælt. Der er tauet til veldig hjelp når armene blir for korte. For hun er en veldig bestemt liten dame, det er det ikke tvil om!

Alt dette har jeg så klart kombinert med masse kløing på de deiligste steder, og hun viser veldig kosenese når hun blir klødd på haleroda eller ved manken/nakken. Eller oppå rumpa eller på sidene av ansiktet. Nesa blir lang, og hun kan gjerne klø litt tilbake. I slutten av økta i dag, etter at jeg slapp henne fra tauet, og jobbet med henne løs igjen, har hun også selv kommet helt bort selv, snust på, lurt på og prøvesmakt. Og latt seg bli tatt på ;)

Dette er jo veldig grunnleggende saker, og ting hun har gjort selv helt fra starten. Vi fikk bare litt mer å jobbe med, etter den litt teite erfaringa hun hadde. Men jeg satser da på at den tiden jeg legger ned på akkurat dette nå, er med på å gjøre henne til en like bunnsolid hest som mor er når det kommer til håndtering. Bare at vi må ta en liten omveg.