Det ble litt knall og fall i går, når hestene skulle settes sammen. Det ble litt endringer i planene våre, og i stedet for welshhoppa vi hadde avtalt som kompis i vinter, ble det en kaldblodstraver ved navn Ola Borken. Første kvelden sto de i innhegning inntil hverandre, men i går morges skulle vi ta dem sammen.

Ikke nå heller ble det noe særlig liv; de tuslet mest rundt for seg selv og brydde seg ikke så fælt. Siden de andre hadde tatt kamera med seg, og sikkert håpte på noen blinkskudd, tenkte vi at det kanskje gikk an å få litt fart på dem, i alle fall mer enn bare lunting. Uheldigvis var det litt vått gress oppe i ene delen, som var litt glatt, så Niña skled litt og falt ned på rumpa. Egentlig helt udramatisk, men det ser jo alltid litt voldsomt når hestebeina glir unna, og hun reiste seg opp og travet videre. Litt senere skulle hun derimot få en skikkelig smell..

I innhegningen er det gjort i stand så det kan være utegangshester der, med et veldig fint og solid leskur. Uheldigvis bestemte Niña og Borken seg for å hilse første gang der inne, og jeg vil vel anta at bygget er laget med litt mindre hester i tankene. Hun bråsnur seg, ser ikke helt hvor taket på utgangshullet går, og stanger rett i en kloss som gjør hjørnet mer stabilt, og det resulterte i en ganske stor, hårløs flekk på hodet. Hell i uhellet må være at det faktisk ikke ble noe åpent sår, kun avskraping av pels og øverste hudlag, samt at det er littegrann hovent og blått. Stakkars Kråka gikk lenge og ristet på hodet, så det var nok et skikkelig slag hun fikk der. Hun var ganske øm og forsiktig med å bli tatt på hodet i går, men i dag var det mye bedre :)



Situasjonen endte da slik, at Niña nå forbinder Borken med denne smellen, og tror kanskje han er skyld i det. Hun, som er ganske dominant hoppe, og hittil har gått inn som sjef for alle selskapshester så langt, har lagt seg på posisjonen under Borken, og viker for ham. En litt uvant situasjon, men jeg er spent på hvordan det utvikler seg etter hvert som vondtet går over og hun blir mer kjent med ham.

Ellers har vi ridd litt igjen i dag, og begynt litt på oppjobbingen hennes. Hesten fungerer veldig godt nå, så jeg tror vi skal komme igang igjen greit. Så klart med hensyn til drektigheten, og at hun har stått lenge nå, så blir enda mer å lytte til hva hun orker nå enn i fjor, når hun tross alt var i god form og ble trent hele vegen :)

Endelig var dagen kommet, og etter litt planlegging for å få alt til å gå opp, fikk vi til å hente henne også. Det trengtes bare et impuls-hengerkjøp til, så nå må jeg bare få montert hengerfeste på bilen min også, så er jeg klar til å kjøre litt selv (nesten).. Eller hvertfall ha utstyret i orden, så det kun er en sjåfør som trengs :)

Avvenningen har gått fint, og Niña og Secret ble skilt helt i helgen som var. Han har tatt det hele med stor ro, mens Kråkemor har stresset litt mer rundt det. Men hun har roet seg mer for hver dag som har gått, så det går seg til. Lastinga i dag gikk veldig bra, og hun var på etter en 5-10 minutter, og vi kom oss i gang. Kjøringa gikk fint, og de var flinke både hest og henger. Og sjåføren også ;)

Vel fremme der hun skal bo frem til sommeren var vi jo litt spente på hva hun skulle synes om stallkompisen. Hun fikk komme ut i inngjerdingen inntil og vi ventet jo littegranne showing og fjasing, men ble veldig skuffet :p Niña, derimot, syntes det var veldig stas med gress på bakken igjen, og brydde seg ikke nevneverdig om de ved siden av. Det er jo egentlig veldig greit, å ha en hest som tar flytting og nye plasser helt med ro :)

Litt umusklet og utrent, men hun ser veldig flott ut med tanke på at hun har mest stått og spist gress siden mai i år, så de har tatt veldig godt vare på henne på Rossum! Takk til dere :)

Fremover vil det nok bli litt tettere oppdatering, nå når jeg har henne hjemme igjen, og jeg ser frem til å få drive med litt hesting igjen, og håper Niña vil trives godt på nye stedet!