Endelig er det helt bekreftet!!

På dag 105 er Niña konstatert drektig :) Hun hadde en sjekk rundt dag 90, men da var det veldig uvisst, siden vår dyrlege på ferie, så vi hadde en vikar, og hun kunne ikke se noe. Derimot lå livmor lavt, og hun fant væske, så det var et håp om at det var foster der, bare at det lå så langt ned. I dag var veterinæren vi har brukt tidligere her igjen, og hun var helt hundre; hesten er drektig!

Så da skal vi på alvor begynne å vente på en liten hest til våren, forhåpentligvis med masse talent for å hoppe pinner, og gjerne tøff nok til å hoppe pinner ute i skogen.

De har også begynt avvenning av Secret, og de står nå på hver sin boks om natta. Etter det jeg har fått vite, går dette kjempebra, og jeg kan derfor troligst hente Kråka mi hjem om en par-tre ukers tid. Det blir godt å få hest tilbake i grunn, nå som hun har fått gjort en kjempejobb på Brandbu i sommer :)

Ny tur til Niña i går, og jeg tror vi nærmer oss henting :)

Når vi skulle ta henne ut fra de andre hestene, hadde Secret absolutt ingen planer om å følge etter, så etter litt tenking og vurdering, ble det til at vi tok ned Niña mens han fikk gå igen der oppe med 3-4 andre avlshopper. Han tittet litt når vi gikk ned, men brydde seg ikke nevneverdig.

Jeg hadde med sal og utstyr denne gangen også, så jeg kunne ri henne litt. Og var hun seig og lat forrige gang, var hun i alle fall ikke det i dag! Jeg har kjent verre, men likevel var det som å sitte på et fyrverkeri, der hun var kjapp på bena og ivrig etter å få komme ut. Vi jobbet litt på jordet, selv om det ikke heller nå ble så fæle greiene, så fikk jeg henne gjennom litt bedre på slutten (takk, Nina, for at du passer litt på oss ;) ), og vi sluttet med en galopp oppover bakket på jordet. Det var en hel del brattere enn det så ut som, så jeg når jeg skulle gå ned igjen, og Kråkemor ble godt sliten :) Det skal bli godt å få begynne å jobbe litt ordentlig igjen, for jeg kjenner motovasjon er der!

Ellers gikk mana igjen, for den begynte å bli i overkant lang, og jeg å få si hun klér godt å være helt nedklipt. Vi slapp henne opp igjen etter vi var ferdige, og selv om Secret nok var fornøyd med å få 'mor' tilbake, så var det ingen hysteri fra noen sin side om å få kommer bort til hverandre igjen. Jeg tenker avvenningen skal gå fint, jeg :)

I dag har jeg vært og besøkt Niña, og det var godt å se hvordan det sto til med henne. Hun virket veldig fornøyd, og var rund og god - nesten på grensa til å kunne kalles tjukk, men det må man nesten forvente når hun har stått på gress i hele sommer, i tillegg til ekstrafôring for at føllet og fosteret også skal være fornøyde. At hun blir tatt godt vare på er det hvertfall ingen tvil om!

En av grunnene til at jeg tok turen var også for å prøve en ny sal jeg har kjøpt til henne. Vi har fått oss en Trainers dressursal, og den lå tilnærmet perfekt på ryggen hennes :) Så da ble det ut og prøveri litt også, og jeg kunne bekrefte at knappene fortsatt sitter på plass. Littegranne lat og seig etter å ha stått siden april, samt at det var bløtt og tungt på bakken der vi red, gjorde at jeg ikke krevde så mye av henne, mest bare at hun ytet litt, og få kjenne hvordan salen satt både i alle gangarter og sideførende. Og jeg er kjempefornøyd :)

Føllet, Secret, har vokst seg stor og kraftig siden sist jeg så ham. Flott liten gutt, harmonisk og fint musklet i kroppen sin.

Tanken er nå at avvenning skal begynnes i oktober, og da kan Niña forhåpentligvis komme hjem allerede i november, ikke desember som først er tenkt. Og da skal det være klart til henne :) Jeg har leid en egen stall til vinters, siden det blir litt endringer der vi har stått før, samt at jeg ikke helt har det store behovet for ridehus, så da blir vi stående i en egen liten, koselig stall på en privattomt. Selskap er også ordnet, og det kommer til å komme en godt voksen welsh-dame til oss i vinter.

Jeg gleder meg! Virkelig :)