Ikke så mye nytt som har skjedd siste ukene, egentlig. Snøen kom, regna bort, og lagde glattis overalt. Jordet vi brukte som ridebane er for hardt og ujevnt til å gjøre noe fornuftig på, vegene rundt her er bare hard is, og ute på gårds-/stallplassen har det vært rene risikosporten å bevege seg på, så dette kombinert med underkjølt pissregn og vind, har gitt oss nesten to friuker. Det passa jo greit, siden jeg brukte siste uka til flytting.

I dag var det endelig vær og tid til å gjøre litt mer enn å pusse hesten igjen, så vi fikk tatt oss ei lita økt. Siste året har jeg drevet med et lite 'prosjekt' mens Niña var i rideform, og litt tidligere i høst fikk jeg virkelig sett at teorien min har virket, også i praksis :) Vi var inne i en litt vond sirkel i fjor vår/sommer, der hun syntes det ble litt for tungt å jobbe, hang seg på bittet og ble forferdelig tung, jeg fikk masse ekstra hest i hendene og ble fryktelig stum og hard, noe som gjorde at hun hang seg mer på og jeg ble enda sterkere.. Uheldig for begge parter, med en hest som ble veldig sterk og hard i munnen, og jeg som fikk noen dager med ødelagt skulder/nakke etter hver økt. Så vi byttet da til stangbitt, for da måtte jeg ri med mye lettere kontakt, og hun kunne ikke henge seg på på samme måten, men fikk bære seg litt mere selv. For oss har dette absolutt vært et positivt valg, og Niña mi har jobbet veldig fint på dette.

Tidligere i høst satte jeg igjen på vanlige trinsa vår - rett munndel med tungefrihet - og det var en veldig mye mykere hest jeg hadde fått! Hun har lært seg å bære seg selv, og jeg har lært meg å ri med lett kontakt, og det har blitt mye triveligere for begge parter :)

Derimot har jeg merket, at siden hun er en relativt lettridd hest, har jeg sluntret litt unna med kroppen min, og tatt litt snarvegen mht å jobbe med meg selv. En bivirkning av å ha ridd mye alene og uten instruktør igjen.. Så etter å ha lest en del argumenter for og imot, skal jeg nå prøve å ri litt på blank stang også. Jeg føler det slik at Niña e på et nivå der hun er klar for det, og etter å ha 'pøvekjørt' litt i dag, så tror jeg det er verdt å prøve. Hensikten med dette, er at jeg mister mye støtten jeg tar i tøylene, og må jobbe mye mer med kroppen min for å oppnå det jeg vil, samtidig som jeg har bæring og form på hesten. Konklusjon i dag, er at vi lett kan svinge, ri serpentiner og volter kun på sjenkler og vekt, kan ri sjenkelvikninger og bakdelsvendinger, men bruke lang tid på en holdt.

Så nå i vinter, skal vi bruke litt tid på å få meg til å jobbe med kroppen igjen, og få Niña til å bli en enda mer vektstyrt hest. Det er spennende å få litt input fra ulike retninger, og kunne prøve ut forskjellige ting, synes jeg :)

Ang drektigheten, så har magen vokst veldig siste måneden, og det er ingen tvil om at det er noe der inne som vokser og gror. Skal få tatt noen nye og skikkelige bilder en dag, slik at jeg kan sammenlikne med omtrent samme tid i fjor.

Dette blir littegranne off topic, men litt relevant likevel, så jeg tar meg friheten til å skrive om det ;)

Nå i helgen var det Flyingedagarna 2011, og det passet godt med a vi likevel skulle nedover til området en tur, og passet da på å reise dit også. Flyinge er et sted jeg har hatt veldig lyst til å besøke siden jeg 'oppdaget' stedet som 10-11 åring (jeg har tilogmed et par gamle tegninger av hingstene Amiral og Electro noe sted, hadde vært gøy og sett om jeg kunne funnet dem igjen), og har med spenning fulgt hvilke hingster de tilbyr hvert år etter det.

Mitt naive meg hadde håpet å få se hingstene i katalogen live når vi kom dit, så man ble littegranne skuffet når alle hingstene hadde reist hjem for året, og kun Flyinges egen hingst, Odermus, sto igjen. Flott hingst, men det var andre jeg var mer nysgjerrig på. Men bare det å få komme inn i stallen, kjenne på atmosfæren der, og se anlegget, gjorde det likevel verdt turen! Absolutt!

Showet var allerede midtveis når vi kom, men vi fikk med oss det siste, og det var veldig gøy å se at ene showet var presentasjon av Dalwhinnie 1180. Dette er en hingst som jeg tittet på i sommer, men gikk bort i fra fordi ønsket da var en spranghest. Å få se han live; veldig artig! Og jeg likte ham veldig godt, så den dagen jeg skal ha et nytt føll, til meg selv, kommer jeg nok absolutt til å vurdere ham om han fortsatt er tilgjengelig. Veldig fin type, samt fin spenst og takt i stegene sine.

Tanken nå er at neste års føll, er det som skal være på en stund, siden den er avlet for en mening, så skal Niña tilbake som fulltids ridehest. Så når det blir tide for en til, eller en arvtager til meg selv, får man håpe hingsten fortsatt finnes, for jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ønsker meg en slik en :)

For den som ønsker å vite mer om Dalwhinnie, se
http://www.dalwhinnie1180.se/