Oppdatering etter helga er at Nero virker bedre. Lørdag og søndag har det kun vært vakt der, og de har kun byttet bandager. Operasjonssårene ser veldig fine ut, han går mye bedre og har vært veldig aktiv i boksen. Han spiser godt, og legger pås seg bra.

Mandag morgen var han halt på forbenet igjen, og ny skylling ble gjort. På fredag, når de tok ut fibrinen, ble det samtidig lagt inn antibiotikakuler i ledder, og disse kan flytte på seg og gjøre vondt. Ut fra tester tatt av blod og leddvæske, samt hvordan leddvæske og hevelser ser ut, så gjetter de på at det er kulene som gjør vondt, samt at det har blitt herjet en del med leddet. Det er nemlig ingen annen logisk/synlig grunn til at han er halt nå..

Planen denne uken, er derfor å egentlig bare la ham 'få fri' og se hva som skjer når de ikke gjør noe mer nå. Så klart får han behandling om det trengs, men forhåpentligvis er han på veg til å bli bra nå!

To dager har gått siden Niña og Nero ble kjørt inn til NVH i Oslo, og jeg har fått positiv oppdatering begge dagene.

De unngår å jobbe med leddene hver dag, siden det øker sjansen for mer betennelse og irritasjon. På telefonen får jeg vite at betennelsen er på rett veg, og han går bedre på bena sine i dag. Det ble også tatt prøver for å se at det ikke har spredd seg videre til andre organer, og det hadde det heldigvis ikke gjort. Kun noe morsmelk i lungene, mest trolig siden Niña spruter veldig med melk lett, mente de. Dette tok uansett antibiotikaen han allerede får seg av, så det var ikke egentlig noen bekymring.

Så i dag røntget de alle ben og ledd, for å se hva som eventuelt finnes der. De kunne bekrefte at andre ledd var 'rene', dvs ikke angrepet, og det var heller ingen skader på de to leddene som er betente! Det er fantastisk!

Ellers har Niña klart tråkke litt på ham igjen, så han har fått en kul på baklåret, men det er kun i muskelen. Siden han er litt stiv i bakbenet sitt fortsatt, er han litt tregere til å reise seg når hun tråkker rundt. Kråkemor må lære seg å passe på hvor hun setter bena sine nå..

Onsdag 25. mai

Siste døgnet her har vært veldig strialt, etter at stalleier ringte i går kveld og sier Nero er veldig halt på bakbeinet. Jeg står tre kvarter med bil unna stallen, og har ikke en gang egen bil, i tillegg til at det er såpass sent at det begynner å bli vanskelig å få tak i folk. Veterinærkontoret ringes for å få nummer til vakttelefon, men telefonsvarer repeterer så klart ikke, så nummeret jeg trykker inn har et feil siffer. Når jeg ringer tilbake på nytt, gjør strømbrudd (fikk jeg bekreftet på morgenen) at svareren ikke virker, så den får jeg ikke hørt mer den kvelden, til tross for flere oppringinger.

1880 er behjelpelige med nummer til to av veterinærene der; den ene svarer ikke, den andre er litt uvillig til å gjøre noe, siden min stalleier tidligere har jobbet som veterinær, og dyrlege 2 mener at hun fortsatt skal ha medisiner og alt hjemme. Det er ikke tilfelle. Men jeg måtte veldig gjerne komme til henne og hente medisinene som trengtes.

Enden på visa ble at jeg ringte ei venninne, som stikker innom veterinær 2 etter sprøyter, reiser til stallen der stalleier er midt oppi ei følling, og får satt sprøyten som trengs. Jeg fikk ta bilen hjem fra der jeg var, og resten skulle komme seg hjem på annet vis. Det begynner å løse seg litt, og noen kilo blir borte fra skuldrene, hvertfall..

Når jeg kommer til stallen er Nero sliten, men mye piggere enn det jeg ble forespeilet, ved at han faktisk går på beina sine. Vi reiser alle hjem og slapper av litt, siden det ikke er mer vi kan gjøre. Sprøyten han trengte er satt, og vi bør forberede oss på mer jobb dagen etter.

Når veterinærklinikken åpner ringer jeg dit for å få undersøkelse og evt rekvisisjon til en av hesteklinikkene. Møter dyrlege 2 der, og takker for at vi fikk hente det vi trengte, men nevner samtidig at jeg synes det er littegranne håpløst å bli 'stående fast' fordi to privatpersoner er uenige om ting.. Ingen kunne reise ut akkurat nå, men jeg fikk telefonnummer til hesteklinikkene, og fikk referere til henne. Mjøsklinikken kunne ikke ta imot nå, så da gikk turen til Veterinærhøgskolen, en times lengre kjøring.

Ny organisering av henger og bil må til, siden hengeren vi skulle låne var oppregistrert, og det fantes ingen bil til å dra tilgjengelig. Fantastisk.. Etter en times tid er henger på plass, bil ok og også sjåfør, som faktisk får avspasering fra jobb for å kunne kjøre. Jeg ser nå veldig nytten av å ha alt selv, og er kjempetakknemmelig for de som stilte opp og fikk oss på plass!

Etter omkring tre timers kjøring inn til Oslo, er vi framme, og for et flott sted! Vi blir tatt veldig godt i mot, og hele staben kommer ut for å se på at liten måtte ha matpause på parkeringa der. Inne blir han veid, får skryt for kjempefin vekt (64.5 kg), og de startet undersøkelsen av ham. Flere ganger skrøt de av veldig fornuftig hoppe, og godt håndtert føll. Det er stas, selv om han tok et par hopp inni der som det står respekt av!

Konklusjon; Nero har fått i seg for lite råmelk, og får en 1.2 liter blodplasma intravenøst. Pga dette har det satt seg betennelse i to ledd på venstre bakbein, som skylles gjennom, i tillegg til at de bekrefter at Niña har trampet eller sparket ham på overarmsmuskelen på frambenet, slik at det er litt sår hevelse nedover benet der også. Godt var det at de var veldig positive til at han var så sprek og med god apetitt, samt at vi kom inn fort.

Etter nye tre timer med å stå rett opp og ned, og mammahest som kjedet seg voldsomt, fikk de komme på boks og fikk mat. Det var populært, for vi var sultne og slitne alle mann!

Og jeg må få lov til å skryte litt av de som jobbet med oss der, for makan til god og vennlig mottakelse og inkludering under undersøkelsen har jeg ikke vært borti noe sted før!

Åja, navnet får man vel introdusere :) Mest trolig blir han registrert som Ragáto Nero.

Ra- eller pappa Ravell, -gato eller mor og mormors Gato, og Nero lagt på fordi jeg liker dobbeltnavn, han er svart, og det klinger godt sammen.

I dag begynte jeg så smått på å gjøre Liten klar til håndtering, etter å ha fått lov til å kjenne på livet bare sine første to dager. Niña ble tatt inn for en skikkelig puss og rens, og jeg benyttet sjansen til å gjøre litt av det samme med Nero.

Boksen de har er ganske stor, så han kan fint bevege seg rundt mor inni der - de kan faktisk gå litt uavhengig av hverandre uten dårlig plass - samtidig som han synes det er helt ok at jeg er rett ved siden av. Det jeg merker mest nå, er at jeg gjerne må ta og plukke på han hvor mye jeg vil mens han ligger nede eller drikker melk, mens når han bare er, er han gjerne et par steg foran meg. Ikke redd på noe hvis, bare ikke kjempeivrig i å bli tatt på ;) Derfor er det viktig, synes jeg, å gjøre det å bli tatt på til en positiv opplevelse.

Jeg holder ham gjerne med ene armen rundt bogen slik at han ikke skal gå fra meg fremover, mens jeg tar på ham, på kroppen, ørene, hodet og inni munnen. Når jeg er ferdig, og han slapper av, avslutter vi meg litt kløing før han får gå. Klø nakken er fortsatt veldig stas :)

Rent bildeinnlegg, men her er noen bilder fra i går, når han fikk komme ut og strekke litt på bena sine :)

Vi har fått ny header! Jeg tenkte det var på tide med en forandring, siden vi nå ikke lenger venter, men heller bruker tiden til å bli kjent med Liten og erfaringene han gir oss.

Så får jeg se, om jeg sier meg fornøyd med denne, eller prøver å ta noen passende bakgrunnsbilder, og leker meg litt mer :)

Vi har hatt dyrlegen på besøk i dag, for Niña blødde ut mye når de fikk komme ut. Jeg så når jeg gikk bak henne og dyttet på føllet, at hun skvulpet ut en god del klart blod for hvert steg hun tok, og innimellom kom det kjempemye. En rask snakk med stalleier konkluderte med at det var ikke helt normalt, så det var greit med en sjekk, i fall det var noe revnet som blødde inni.

Dyrlegen kom (eller de var to, god praksis for begge, siden de ikke hadde slike tilfeller så ofte) de kjente, kikket og diskuterte litt, og ble enige om at det bare var rester, og rensing som kom i gang når hun kom ut og fikk gå litt ordentlig. Både livmorhals og vegen inn, samt veggen opp mot tarm, kjentes helt normal og fin ut. Dét var ganske godt å høre!

Niña fikk skryt for å være veldig rolig, til tross for undersøkelsen og mange fremmede personer inne i boksen sammen med henne og føllet. Hun sto som om hun skulle fått betalt for det :p

I dag ble det innedag pga surt vær og regn. Ikke egnet vær for liten i det hele tatt egentlig, så da fikk han være inne med Niña og kose seg i stedet. De har så stor boks, at han fint kan prøve beina sine der også :) Og litt mer sprett har det vært i ham i dag, med småbyks, litt lett i rumpa og ristet litt ekstra på hodet.

Mor selv nøt pussing og stell på boksen, og passet på å klø liten litt i nakken når jeg traff de ekstra gode stedene hennes. Og det er så deilig når vi klør i nakken, for da må han krumme så fint. Hun er en god mor, kråka mi!

Bare sola kommer igjen nå, så skal de få komme ut på beitet, sammen med de to andre som har fått føllene sine. Dét blir kos, og jeg skal sitte klar med kameraet ;)

I dag var det 17. mai, og etter betryggende ord i går kveld, feiret jeg med Rasmus med god samvittighet. I regn, sol, haglbyger og tordenvær :err Endelig hjemme, putta Rasmus i seng, som sovnet kjempefort forøvrig, ringer stalleier, og bare "Hei! Du har fått føll!"

Så mellom klokken 1600 og 1900, mens vi sto 5 km unna i nevnte tordenvær og haglskur, kom den til verden, Niñas gave til Norge på nasjonaldagen! Gul ble den ikke, men den fineste lille svarte gutt var det hun lurte på, og allerede steinkul nok til å bli liggende når vi kom inn i inngjerdinga, tafses, koses og kløs på, og bli 'dyttet' inn i stallen uten så mye som et nykk.

Jeg er superfornøyd med utfallet, og kjempestolt av Niña, som fikset dette helt alene! Vi har litt problemer med diinga, men stalleier mente det var helt normalt slik det så ut, mtp at hun er førstegangs, og med littegranne tid er det greit. Råmelka har han fått, og beket er ute.

Så nå er det egentlig bare å finne ut hvem han er :)

Vi har kommet til dag 328. Hun har ila helga på klar væske i jurene sine, og pølsene foran jurene har også fylt seg opp veldig. Jeg synes magen også har trukket seg mer bakover, og henger lavere. Nå kan den egentlig komme ut hvilken dag som helst!

Jeg er ganske sikker på at også kråkemor gleder seg til hun er ferdig :)

Dag 315, og jeg synes jeg begynner å se litt endringer på henne. Ikke bare at juret vokser, men litt mageform, mer deigete rundt halefestet/krysset og slappere bak. Spennende, men samtidig littegranne skummelt ;)