Også Niña og jeg har fått kjent litt på felthoppingen, og vi hopper småtrær, svarte rør og grøfter uten noen kikking eller fundering. Nesten så jeg driver og fantaserer at vi kan klare en knøttecup til våren igjen :p
Pangea er jo tenkt til en slik karriere etterhvert, så for henne er jo dette gull verdt. At hun er med på mye rart i skogen, klatrer både oppver og nedover for å styrke muskulaturen og lære å fote seg godt, en hel del egentrening i tillegg til tempostrekningene vi legger inn, er med på å gjøre henne både tøff og holdbar. Så klart uten at hun blir utslitt. Det er min mening :)
Nina, Reidar og hundene er turkameratene våre, og Pangea har det veldig gøy med dem. Spesielt rotweileren er finfin lekekompis, synes hun, og de bytter litt på å 'jage' hverandre.
På veg hjem danner de ofte baktropp, og tusler pent sammen. Så hun blir hundevant også. Gull :)
Lille Esel |
Pangea, 2 måneder gammel |