Litt tidligere leste jeg om hvordan man skal kunne avgjøre kjønnet ved hjelp av pendling. Det er mange forskjellige meninger om hva som skal brukes, alt fra gullpendel i gullkjede, til gullring i hoppens eget halehår, og egentlig hva som helst, så lenge det er noe tung nederst. For meg ble det en femkrone knytt fast i Niñas halehår :)

Det er ganske mange som er skeptiske til slik, og mener at det bare er tull. Jeg er nok litt skeptisk til at det skal kunne fungere, men er åpen for å prøve, og jeg synes jo slikt er ganske interessant. Så hvorfor ikke? Man har uansett 50% sjanse for at det fungerer! I fjor fikk jeg aldri somlet meg til å pendle, men fulgte heller med på mageformen, siden dette også skal kunne si hva slags kjønn som kommer - de sier jo det om folk også - og da fikk jeg det til å bli hingst. Og det var jo nettopp en liten hingst som kom.

Tilbake til pendlingen.. Det sies at det er føllets hjerterytme man skal kunne se ved pendlingen, for denne er visstnok ulik på hingste- og hoppeføll. Dersom man ikke ser tydelig hvor føllet ligger, bør man også pendle ved flanken på begge sider, samt over krysset, siden pendelen gir korrekt utslag kun der føllet ligger. Har man hingsteføll, mener derfor teorien at man kan få ulikt utslag på sidene, avhengig om man plukker opp hjertesignalene fra føllet, eller hoppas egne.

På Niña fikk jeg pendle alle tre sidene, og jeg fikk det samme resultatet på alle steder, og også når jeg pendlet igjen. Veldig merkelig følelse når ringen begynner å bevege seg, og å kjenne kreftene i den! Det føles virkelig hvordan ringen trekker! Resultatet vårt? I følge i dag, så skal det bli hoppeføll :)

Hun er jo 5.5 måneder drektig, og det er visse som mener dette er for tidlig, siden hingstekjønnet ikke dannes før omkring 7 måneder, så tidligere er de alle hopper. Vel, vi prøver igjen om noen måneder, og ser om vi får samme svar. Så får vi se i mai, om det ble riktig eller ikke ;) Jeg synes uansett slikt 'tull' bare er moro å teste ut.

161 dager nå, og det er egentlig ikke så mye forskjell. Vi prøver å trene så ofte det går, og har nå muligheten til å reise til ridehus ikke så langt unna. Jeg tenkte vi skulle prøve å få til det jevnlig gjennom vinteren, siden jordet vårt har blittlit dulpete etter frosten kom, og 'ridebana' har blitt hard.

Niña er mer irritert på magen nå enn tidligere, og protesterer litt både ved børsting vad magen, magereimer på dekken og salgjordt. Jeg mener at det var ganske likt i fjor høst, og tar det som et positivt tegn på at det skjer noe inni der; hun er jo ikke slik egentlig :)

Så egentlig, så bare venter vi og bruker dagene ganske normalt.

I helgen, så sprangdebuterte vi på ordentlig, på et uoffisielt stallstevne bare for gøy :) Niña har bygget seg lett opp i form siden hun kom hjem, og siden dette ikke var hverken de store høydene, eller avansert eller spesielt tungt på noe vis, så tenkte jeg at dette kunne hun klare. Og ville hun ikke, var det uansett fin miljøtrening for både meg og henne; jeg må jo også tørre meg ut og ri blandt folk igjen ;)

Dagen gikk egentlig helt knall! Kråkemor lastet ganske fort, hun var veldig kul og rolig på plass, og veldig trivelig også inne på banen. Tidligere, har jo sprangtreningene våres vært av litt varierende grad, men en fellesnevner er at Niña synes det er veldig stas og hoppe, og vet at hun kan det, så hun skal gjerne hoppe både høyere og fortere enn det jeg har tenkt. Hun/vi har tross alt ikke sett et hinder siden januar en gang, så jeg var litt spent på reaksjonen hennes, men det var over all forventning og hun var veldig trivelig og ventet på meg.

Vi var påmeldt i to klasser, 50 cm og 60 cm. Ikke de store høydene, men det står mer på rytteren enn hesten. 50-klassa ble litt oppkjøring, komme i samme takt, prøv og feil, og sto vel ikke akkurat til noen stilpris. 60 derimot, kjentes veldig godt ut, og hun gikk i god takt, selv om hun gikk ned i trav noen ganger, i stedet for å bytte direkte. Jeg orket ikke mase med det heller, og lot henne gjøre det, for ikke å stresse opp henne, men heller fokusere på bana vi skulle ri.

Desverre ble det ingen premie, siden vi ikke red fort nok, men vi hadde en flott erfaring og en veldig morsom dag med andre hestefolk, så dette frister absolutt til gjentakelse :)