Kulda har sluppet litt, og vi har vært på tur igjen i dag :) Etter ei uke med -20 +/- kjennes -10-12 rent mildt ut, selv om det ble relativt frisk etter hvert når det begynte å blåse litt i tillegg. 

Niña presset litt mot sjenklene i dag, men det kan like gjerne være at hun bare har stått og spist siste uka, som magen. Satser på det siste, for etter en god galoppstrekke opp en skogsbakke, var hun i overkant sprek etterpå.

Hun begynner å bli litt rundere igjen også, og man bør vel begynne å kjenne litt på hva hun synes om ridninga snart, selv om jeg hadde håpet å holde henne i gang ut februar. Vi får se :)

Masse liv i magen i går!

Åja, jeg glemte jo helt; På mandag (29.nov) kjente det et lite bump i magen. Det er liv! :D Og det er jo faktisk alt for viktig til å glemme og fortelle om..

I dag er det seks år siden Niña kom til Norge. Ja, det er vel nesten på klokkeslettet seks år siden, faktisk, at jeg møtte lastebilen på grensa for å ordne med innfortolling :) 

Seks spennende og lærerike år, med mest oppturer og fremganger, og noen få litt mindre fremgangsfulle perioder. Hun er en flott hest, Kråka mi, både på utsiden og innsiden, og jeg håper på å få mange flere år med henne, være seg det er til kos eller trening og videre utvikling for oss begge!

Takk, Sara, for at du lot meg få Niña :)

En av de første dagene på nytt sted, 6 mnd gammel.

Og sammen med sin jevnaldrende venninne og lekekompis, Pippi (Missachicabee) 

I dag har vi -20, og jeg følte vel at det var litt i kaldeste laget i dag til å ta noen skikkelige bilder. Vi får ta det igjen senere ;) Her er iaf et dagsferskt bilde av henne, med rimete bart

I jobb

Så kan jeg jo ta med et ferskere  ett av Pippi også, siden hun allerede er nevnt her. Hun har blitt en flott dame hun også, og har en litt annen jobb enn Niña mi ;)