Ikke så mye nytt som har skjedd siste ukene, egentlig. Snøen kom, regna bort, og lagde glattis overalt. Jordet vi brukte som ridebane er for hardt og ujevnt til å gjøre noe fornuftig på, vegene rundt her er bare hard is, og ute på gårds-/stallplassen har det vært rene risikosporten å bevege seg på, så dette kombinert med underkjølt pissregn og vind, har gitt oss nesten to friuker. Det passa jo greit, siden jeg brukte siste uka til flytting.

I dag var det endelig vær og tid til å gjøre litt mer enn å pusse hesten igjen, så vi fikk tatt oss ei lita økt. Siste året har jeg drevet med et lite 'prosjekt' mens Niña var i rideform, og litt tidligere i høst fikk jeg virkelig sett at teorien min har virket, også i praksis :) Vi var inne i en litt vond sirkel i fjor vår/sommer, der hun syntes det ble litt for tungt å jobbe, hang seg på bittet og ble forferdelig tung, jeg fikk masse ekstra hest i hendene og ble fryktelig stum og hard, noe som gjorde at hun hang seg mer på og jeg ble enda sterkere.. Uheldig for begge parter, med en hest som ble veldig sterk og hard i munnen, og jeg som fikk noen dager med ødelagt skulder/nakke etter hver økt. Så vi byttet da til stangbitt, for da måtte jeg ri med mye lettere kontakt, og hun kunne ikke henge seg på på samme måten, men fikk bære seg litt mere selv. For oss har dette absolutt vært et positivt valg, og Niña mi har jobbet veldig fint på dette.

Tidligere i høst satte jeg igjen på vanlige trinsa vår - rett munndel med tungefrihet - og det var en veldig mye mykere hest jeg hadde fått! Hun har lært seg å bære seg selv, og jeg har lært meg å ri med lett kontakt, og det har blitt mye triveligere for begge parter :)

Derimot har jeg merket, at siden hun er en relativt lettridd hest, har jeg sluntret litt unna med kroppen min, og tatt litt snarvegen mht å jobbe med meg selv. En bivirkning av å ha ridd mye alene og uten instruktør igjen.. Så etter å ha lest en del argumenter for og imot, skal jeg nå prøve å ri litt på blank stang også. Jeg føler det slik at Niña e på et nivå der hun er klar for det, og etter å ha 'pøvekjørt' litt i dag, så tror jeg det er verdt å prøve. Hensikten med dette, er at jeg mister mye støtten jeg tar i tøylene, og må jobbe mye mer med kroppen min for å oppnå det jeg vil, samtidig som jeg har bæring og form på hesten. Konklusjon i dag, er at vi lett kan svinge, ri serpentiner og volter kun på sjenkler og vekt, kan ri sjenkelvikninger og bakdelsvendinger, men bruke lang tid på en holdt.

Så nå i vinter, skal vi bruke litt tid på å få meg til å jobbe med kroppen igjen, og få Niña til å bli en enda mer vektstyrt hest. Det er spennende å få litt input fra ulike retninger, og kunne prøve ut forskjellige ting, synes jeg :)

Ang drektigheten, så har magen vokst veldig siste måneden, og det er ingen tvil om at det er noe der inne som vokser og gror. Skal få tatt noen nye og skikkelige bilder en dag, slik at jeg kan sammenlikne med omtrent samme tid i fjor.

Dette blir littegranne off topic, men litt relevant likevel, så jeg tar meg friheten til å skrive om det ;)

Nå i helgen var det Flyingedagarna 2011, og det passet godt med a vi likevel skulle nedover til området en tur, og passet da på å reise dit også. Flyinge er et sted jeg har hatt veldig lyst til å besøke siden jeg 'oppdaget' stedet som 10-11 åring (jeg har tilogmed et par gamle tegninger av hingstene Amiral og Electro noe sted, hadde vært gøy og sett om jeg kunne funnet dem igjen), og har med spenning fulgt hvilke hingster de tilbyr hvert år etter det.

Mitt naive meg hadde håpet å få se hingstene i katalogen live når vi kom dit, så man ble littegranne skuffet når alle hingstene hadde reist hjem for året, og kun Flyinges egen hingst, Odermus, sto igjen. Flott hingst, men det var andre jeg var mer nysgjerrig på. Men bare det å få komme inn i stallen, kjenne på atmosfæren der, og se anlegget, gjorde det likevel verdt turen! Absolutt!

Showet var allerede midtveis når vi kom, men vi fikk med oss det siste, og det var veldig gøy å se at ene showet var presentasjon av Dalwhinnie 1180. Dette er en hingst som jeg tittet på i sommer, men gikk bort i fra fordi ønsket da var en spranghest. Å få se han live; veldig artig! Og jeg likte ham veldig godt, så den dagen jeg skal ha et nytt føll, til meg selv, kommer jeg nok absolutt til å vurdere ham om han fortsatt er tilgjengelig. Veldig fin type, samt fin spenst og takt i stegene sine.

Tanken nå er at neste års føll, er det som skal være på en stund, siden den er avlet for en mening, så skal Niña tilbake som fulltids ridehest. Så når det blir tide for en til, eller en arvtager til meg selv, får man håpe hingsten fortsatt finnes, for jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ønsker meg en slik en :)

For den som ønsker å vite mer om Dalwhinnie, se
http://www.dalwhinnie1180.se/

Litt tidligere leste jeg om hvordan man skal kunne avgjøre kjønnet ved hjelp av pendling. Det er mange forskjellige meninger om hva som skal brukes, alt fra gullpendel i gullkjede, til gullring i hoppens eget halehår, og egentlig hva som helst, så lenge det er noe tung nederst. For meg ble det en femkrone knytt fast i Niñas halehår :)

Det er ganske mange som er skeptiske til slik, og mener at det bare er tull. Jeg er nok litt skeptisk til at det skal kunne fungere, men er åpen for å prøve, og jeg synes jo slikt er ganske interessant. Så hvorfor ikke? Man har uansett 50% sjanse for at det fungerer! I fjor fikk jeg aldri somlet meg til å pendle, men fulgte heller med på mageformen, siden dette også skal kunne si hva slags kjønn som kommer - de sier jo det om folk også - og da fikk jeg det til å bli hingst. Og det var jo nettopp en liten hingst som kom.

Tilbake til pendlingen.. Det sies at det er føllets hjerterytme man skal kunne se ved pendlingen, for denne er visstnok ulik på hingste- og hoppeføll. Dersom man ikke ser tydelig hvor føllet ligger, bør man også pendle ved flanken på begge sider, samt over krysset, siden pendelen gir korrekt utslag kun der føllet ligger. Har man hingsteføll, mener derfor teorien at man kan få ulikt utslag på sidene, avhengig om man plukker opp hjertesignalene fra føllet, eller hoppas egne.

På Niña fikk jeg pendle alle tre sidene, og jeg fikk det samme resultatet på alle steder, og også når jeg pendlet igjen. Veldig merkelig følelse når ringen begynner å bevege seg, og å kjenne kreftene i den! Det føles virkelig hvordan ringen trekker! Resultatet vårt? I følge i dag, så skal det bli hoppeføll :)

Hun er jo 5.5 måneder drektig, og det er visse som mener dette er for tidlig, siden hingstekjønnet ikke dannes før omkring 7 måneder, så tidligere er de alle hopper. Vel, vi prøver igjen om noen måneder, og ser om vi får samme svar. Så får vi se i mai, om det ble riktig eller ikke ;) Jeg synes uansett slikt 'tull' bare er moro å teste ut.

161 dager nå, og det er egentlig ikke så mye forskjell. Vi prøver å trene så ofte det går, og har nå muligheten til å reise til ridehus ikke så langt unna. Jeg tenkte vi skulle prøve å få til det jevnlig gjennom vinteren, siden jordet vårt har blittlit dulpete etter frosten kom, og 'ridebana' har blitt hard.

Niña er mer irritert på magen nå enn tidligere, og protesterer litt både ved børsting vad magen, magereimer på dekken og salgjordt. Jeg mener at det var ganske likt i fjor høst, og tar det som et positivt tegn på at det skjer noe inni der; hun er jo ikke slik egentlig :)

Så egentlig, så bare venter vi og bruker dagene ganske normalt.

I helgen, så sprangdebuterte vi på ordentlig, på et uoffisielt stallstevne bare for gøy :) Niña har bygget seg lett opp i form siden hun kom hjem, og siden dette ikke var hverken de store høydene, eller avansert eller spesielt tungt på noe vis, så tenkte jeg at dette kunne hun klare. Og ville hun ikke, var det uansett fin miljøtrening for både meg og henne; jeg må jo også tørre meg ut og ri blandt folk igjen ;)

Dagen gikk egentlig helt knall! Kråkemor lastet ganske fort, hun var veldig kul og rolig på plass, og veldig trivelig også inne på banen. Tidligere, har jo sprangtreningene våres vært av litt varierende grad, men en fellesnevner er at Niña synes det er veldig stas og hoppe, og vet at hun kan det, så hun skal gjerne hoppe både høyere og fortere enn det jeg har tenkt. Hun/vi har tross alt ikke sett et hinder siden januar en gang, så jeg var litt spent på reaksjonen hennes, men det var over all forventning og hun var veldig trivelig og ventet på meg.

Vi var påmeldt i to klasser, 50 cm og 60 cm. Ikke de store høydene, men det står mer på rytteren enn hesten. 50-klassa ble litt oppkjøring, komme i samme takt, prøv og feil, og sto vel ikke akkurat til noen stilpris. 60 derimot, kjentes veldig godt ut, og hun gikk i god takt, selv om hun gikk ned i trav noen ganger, i stedet for å bytte direkte. Jeg orket ikke mase med det heller, og lot henne gjøre det, for ikke å stresse opp henne, men heller fokusere på bana vi skulle ri.

Desverre ble det ingen premie, siden vi ikke red fort nok, men vi hadde en flott erfaring og en veldig morsom dag med andre hestefolk, så dette frister absolutt til gjentakelse :)

Det ble litt knall og fall i går, når hestene skulle settes sammen. Det ble litt endringer i planene våre, og i stedet for welshhoppa vi hadde avtalt som kompis i vinter, ble det en kaldblodstraver ved navn Ola Borken. Første kvelden sto de i innhegning inntil hverandre, men i går morges skulle vi ta dem sammen.

Ikke nå heller ble det noe særlig liv; de tuslet mest rundt for seg selv og brydde seg ikke så fælt. Siden de andre hadde tatt kamera med seg, og sikkert håpte på noen blinkskudd, tenkte vi at det kanskje gikk an å få litt fart på dem, i alle fall mer enn bare lunting. Uheldigvis var det litt vått gress oppe i ene delen, som var litt glatt, så Niña skled litt og falt ned på rumpa. Egentlig helt udramatisk, men det ser jo alltid litt voldsomt når hestebeina glir unna, og hun reiste seg opp og travet videre. Litt senere skulle hun derimot få en skikkelig smell..

I innhegningen er det gjort i stand så det kan være utegangshester der, med et veldig fint og solid leskur. Uheldigvis bestemte Niña og Borken seg for å hilse første gang der inne, og jeg vil vel anta at bygget er laget med litt mindre hester i tankene. Hun bråsnur seg, ser ikke helt hvor taket på utgangshullet går, og stanger rett i en kloss som gjør hjørnet mer stabilt, og det resulterte i en ganske stor, hårløs flekk på hodet. Hell i uhellet må være at det faktisk ikke ble noe åpent sår, kun avskraping av pels og øverste hudlag, samt at det er littegrann hovent og blått. Stakkars Kråka gikk lenge og ristet på hodet, så det var nok et skikkelig slag hun fikk der. Hun var ganske øm og forsiktig med å bli tatt på hodet i går, men i dag var det mye bedre :)



Situasjonen endte da slik, at Niña nå forbinder Borken med denne smellen, og tror kanskje han er skyld i det. Hun, som er ganske dominant hoppe, og hittil har gått inn som sjef for alle selskapshester så langt, har lagt seg på posisjonen under Borken, og viker for ham. En litt uvant situasjon, men jeg er spent på hvordan det utvikler seg etter hvert som vondtet går over og hun blir mer kjent med ham.

Ellers har vi ridd litt igjen i dag, og begynt litt på oppjobbingen hennes. Hesten fungerer veldig godt nå, så jeg tror vi skal komme igang igjen greit. Så klart med hensyn til drektigheten, og at hun har stått lenge nå, så blir enda mer å lytte til hva hun orker nå enn i fjor, når hun tross alt var i god form og ble trent hele vegen :)

Endelig var dagen kommet, og etter litt planlegging for å få alt til å gå opp, fikk vi til å hente henne også. Det trengtes bare et impuls-hengerkjøp til, så nå må jeg bare få montert hengerfeste på bilen min også, så er jeg klar til å kjøre litt selv (nesten).. Eller hvertfall ha utstyret i orden, så det kun er en sjåfør som trengs :)

Avvenningen har gått fint, og Niña og Secret ble skilt helt i helgen som var. Han har tatt det hele med stor ro, mens Kråkemor har stresset litt mer rundt det. Men hun har roet seg mer for hver dag som har gått, så det går seg til. Lastinga i dag gikk veldig bra, og hun var på etter en 5-10 minutter, og vi kom oss i gang. Kjøringa gikk fint, og de var flinke både hest og henger. Og sjåføren også ;)

Vel fremme der hun skal bo frem til sommeren var vi jo litt spente på hva hun skulle synes om stallkompisen. Hun fikk komme ut i inngjerdingen inntil og vi ventet jo littegranne showing og fjasing, men ble veldig skuffet :p Niña, derimot, syntes det var veldig stas med gress på bakken igjen, og brydde seg ikke nevneverdig om de ved siden av. Det er jo egentlig veldig greit, å ha en hest som tar flytting og nye plasser helt med ro :)

Litt umusklet og utrent, men hun ser veldig flott ut med tanke på at hun har mest stått og spist gress siden mai i år, så de har tatt veldig godt vare på henne på Rossum! Takk til dere :)

Fremover vil det nok bli litt tettere oppdatering, nå når jeg har henne hjemme igjen, og jeg ser frem til å få drive med litt hesting igjen, og håper Niña vil trives godt på nye stedet!

Endelig er det helt bekreftet!!

På dag 105 er Niña konstatert drektig :) Hun hadde en sjekk rundt dag 90, men da var det veldig uvisst, siden vår dyrlege på ferie, så vi hadde en vikar, og hun kunne ikke se noe. Derimot lå livmor lavt, og hun fant væske, så det var et håp om at det var foster der, bare at det lå så langt ned. I dag var veterinæren vi har brukt tidligere her igjen, og hun var helt hundre; hesten er drektig!

Så da skal vi på alvor begynne å vente på en liten hest til våren, forhåpentligvis med masse talent for å hoppe pinner, og gjerne tøff nok til å hoppe pinner ute i skogen.

De har også begynt avvenning av Secret, og de står nå på hver sin boks om natta. Etter det jeg har fått vite, går dette kjempebra, og jeg kan derfor troligst hente Kråka mi hjem om en par-tre ukers tid. Det blir godt å få hest tilbake i grunn, nå som hun har fått gjort en kjempejobb på Brandbu i sommer :)

Ny tur til Niña i går, og jeg tror vi nærmer oss henting :)

Når vi skulle ta henne ut fra de andre hestene, hadde Secret absolutt ingen planer om å følge etter, så etter litt tenking og vurdering, ble det til at vi tok ned Niña mens han fikk gå igen der oppe med 3-4 andre avlshopper. Han tittet litt når vi gikk ned, men brydde seg ikke nevneverdig.

Jeg hadde med sal og utstyr denne gangen også, så jeg kunne ri henne litt. Og var hun seig og lat forrige gang, var hun i alle fall ikke det i dag! Jeg har kjent verre, men likevel var det som å sitte på et fyrverkeri, der hun var kjapp på bena og ivrig etter å få komme ut. Vi jobbet litt på jordet, selv om det ikke heller nå ble så fæle greiene, så fikk jeg henne gjennom litt bedre på slutten (takk, Nina, for at du passer litt på oss ;) ), og vi sluttet med en galopp oppover bakket på jordet. Det var en hel del brattere enn det så ut som, så jeg når jeg skulle gå ned igjen, og Kråkemor ble godt sliten :) Det skal bli godt å få begynne å jobbe litt ordentlig igjen, for jeg kjenner motovasjon er der!

Ellers gikk mana igjen, for den begynte å bli i overkant lang, og jeg å få si hun klér godt å være helt nedklipt. Vi slapp henne opp igjen etter vi var ferdige, og selv om Secret nok var fornøyd med å få 'mor' tilbake, så var det ingen hysteri fra noen sin side om å få kommer bort til hverandre igjen. Jeg tenker avvenningen skal gå fint, jeg :)

I dag har jeg vært og besøkt Niña, og det var godt å se hvordan det sto til med henne. Hun virket veldig fornøyd, og var rund og god - nesten på grensa til å kunne kalles tjukk, men det må man nesten forvente når hun har stått på gress i hele sommer, i tillegg til ekstrafôring for at føllet og fosteret også skal være fornøyde. At hun blir tatt godt vare på er det hvertfall ingen tvil om!

En av grunnene til at jeg tok turen var også for å prøve en ny sal jeg har kjøpt til henne. Vi har fått oss en Trainers dressursal, og den lå tilnærmet perfekt på ryggen hennes :) Så da ble det ut og prøveri litt også, og jeg kunne bekrefte at knappene fortsatt sitter på plass. Littegranne lat og seig etter å ha stått siden april, samt at det var bløtt og tungt på bakken der vi red, gjorde at jeg ikke krevde så mye av henne, mest bare at hun ytet litt, og få kjenne hvordan salen satt både i alle gangarter og sideførende. Og jeg er kjempefornøyd :)

Føllet, Secret, har vokst seg stor og kraftig siden sist jeg så ham. Flott liten gutt, harmonisk og fint musklet i kroppen sin.

Tanken er nå at avvenning skal begynnes i oktober, og da kan Niña forhåpentligvis komme hjem allerede i november, ikke desember som først er tenkt. Og da skal det være klart til henne :) Jeg har leid en egen stall til vinters, siden det blir litt endringer der vi har stått før, samt at jeg ikke helt har det store behovet for ridehus, så da blir vi stående i en egen liten, koselig stall på en privattomt. Selskap er også ordnet, og det kommer til å komme en godt voksen welsh-dame til oss i vinter.

Jeg gleder meg! Virkelig :)

Published with Blogger-droid v1.7.4

Få oppdateringer her, siden det skjer lite akkurat nå. Niña er fortsatt drektig, og skal ha siste skjekk i forbindelse med 90-dagersavgiften på hingsten. Det kommer til å være ca 16. september.

I dag fikk vi likevel en gladnyhet, søknaden om Pessoa VDL på importsæd til Niña ble godkjent, og det ventede føllet vil derfor være fullt registrerbar i Norsk Varmblod! Liten opptur etter en litt tung sommer :)

30-dagerstest i dag - eller hun er jo egentlig 33 dager drektig nå - og de hadde sett et fint lite foster på skjermen i dag :D Strålende nyheter, og siste test (mtp avgifter) blir på 91 dager.

I dag er det 17 dager siden inseminering, og Niña er bekreftet drektig! De var veldig usikre før undersøkelsen i dag, siden hun står og brunster og renner veldig, men til tross for dette var det positivt resultat.

Kråka skal bli mor igjen, og vi begynner på alvor å glede oss til lille P, som kommer mai 2012 :)

Tenkte jeg skulle ta littegrann om spranglinjene i det eventuelt kommende føllet, slik mens vi venter på ul-undersøkelsen :)

Animo er regnet som en av de mest lovende spranghestene i verden, med sin unike stamtavlen og hans fantastiske iver etter å få hoppe. Michael Whitaker uttalte i et intervju for Horse & Hound at Animo er “one of the best in Europe”.

Whitakers syn på hesten bekreftes av KWPN, der Animo er rangert på 5. plass på sprangindexen deres. Animos far, Almé, er fortsatt nummer én. Animo selv deltok også i OL i Barcelona i 1992, i tillegg til flere Volvo World Cup-klasser.

Animo avler typiske spranghester, og disse er velkjent på sprangbanene omkring i verden. Han er selv kjent for scoopet og den naturlige forsiktigheten på banen, noe som han gir videre til avkommene sine. Det samme med bevegelsene og den gode egenbalansen.

Cor de la Bryére er født under selle francais, og ble hentet fra Frankrike for å virke i holsteiner-avelen. Beskrevet som 'a gift from heaven', regnes Cor de la Bryére som en av de beste hingstene for å produsere spranghester, siden han gir videre en fantastisk sprangteknikk med godt ryggløft, i tillegg til sterke nerver, intelligens og vilje til å jobbe. Avkommene har vist seg å være veldig lettrente og hindervillige hester.

Cor de la Bryére har hatt stor innflytelse innen sprangavel på holsteineren, og finnes i mer enn 70% av alle holsteinerstamtavler. Han har blitt gitt æren for å ha forbedret rasen som spranghest, og også i oldenburgeravelen har han han hatt stor innvirkning.

'Corde' hadde i 2000 hele 85 kårede sønner.

Nimmerdor har topplassering på sprangindexen til KWPN med sine 169, og er den som avler egenskapene sine videre med best prosent. Han er far til over 40 kårede hingster over hele verden, og har over 60 avkom plassert i internasjonelle sprangklasser.

Nimmerdor representerer en av de mest innflytelsesrike stamhingstene innen KWPN-stamboken; Farn. Farn ble født i Holstein og stammer fra Achill, eller F-linjen fra 1877. Nest etter Ethelbert-linjen, er dette den eldste hingstelinjen innen holsteiner. Farn selv etterlot seg kun noen avkom innen holsteinerforbundet, og beskrivelsen hans i raseregisteret er ikke altfor imponerende: ”Somewhat inharmonious stallion with a lovely head carriage. Built slightly `down hill`, good shoulder, flat back, heavily padded loin. Heavy bone, weak pasterns. Good mover.”

På bruksprøven i 1975 utmerket Nimmerdor seg i sprang, og han gikk videre til en internasjonell kariere med rytter Albert Voorn. De startet blant annet i Berlin, Paris, Göteborg, Dortmund og London. Ekvipasjen ble også valgt ut til å delta i OL i Los Angeles, men eier Weipke van der Lageweg bestemte at Nimmeror heller skulle satses på i avelen.

Nimmerdoor døde 25. april 2003, 31 år gammel.

Niña ble inseminert i dag, og samtidig ble det bestilt ny sending, så hun insemineres også i morgen. Om det tar seg, alt går som det skal, og hun går like lenge som i år, så ventes det føll ca 11. mai (229 dager).

Egget i går var 3.5, noe hardt. I dag 4 og ok mykhet.

Vi prøver igjen, og i dag ble det bestilt fra hingst, slik at Kråkemor insemineres i morgen. Denne gangen står hun og Secret på stasjon ikke så langt fra Rossmo, der hun er for øyeblikket.

Hingstevalget i år har vært vanskeligere, siden jeg har vært avhengig av en EU-godkjent stasjon for å få sendt til Norge. Her i landet er det nesten ikke spranghingster uten Cor de la Bryere - Landgraf I i stammen, og det er en kombinasjon jeg har blitt anbefalt å unngå når det ligger så nært på Niña.

Likevel er jeg kjempefornøyd med hingsten vi landet på, og føler det skal bli et spennende føll, med linjer både til Animo, Nimmerdor og Cor de la Bryére!

Pessoa VDL 1163

Pessoa VDL eies av VDL Stud i Nederland, men står på Björkhaga Stuteri i Sverige for 2011. Mer kan leses om han på siden deres.

Det er på tide med en liten oppdatering her igjen, nå når ting har fått lagt seg litt. Det er fortsatt med sorg jeg tenker på Nero, som var hos oss så kort tid, men tok til seg en stor del av hjertet mitt den uka jeg fikk bli kjent med ham. Flotte, flotte lille gutten vår..

Samme kveld som Nero ble avlivet, kom jeg i kontakt med noen på Hadeland, som hadde et hingstføll uten mamma, og som ammen de hadde funnet ikke ville ha. Det ble da bestemt at i stedet for å ta Niña hjem, skulle hun til Brandbu, og se om det kunne gå.

Når vi kom dit, og fikk satt henne på boks, henten vi føllet. Hun ble superinteressert med en gang, og jogget frem og tilbake foran døra, bare avbrutt av å stå med kangstrakt hals og humre og prøve å kontakt med den lille. Hun fikk ham inn til seg, snuste pent over ham, men ikke snakk om at han skulle få die! Det er nesten så jeg tenker hun trodde det var sin egen, for så å bli skuffet over at det ikke var det.

Oppdatering fredag var kun et bilde, men et veldig koselig bilde. Niña hadde bestemt seg for at denne lille var verdt å ta vare på likevel, og hun har offisielt fått seg en adoptivsønn. Fantastiske Kråka mi!

Den lille heter Rossmos Secret xx, e: Deceptor xx - u: Mortens Secret xx

Det ble en akutt forverring i natt, og i dag ble det bestemt i samråd med veterinæren som har hatt ham, fikk Nero slippe på formiddagen i dag. Jeg hadde virkelig troa, etter at det så så bra ut i helga, så å få denne beskjeden i dag, det var så vondt.. Men han hadde det ikke bra, og å prøve den andre antibiotikaen ville trolig bare ha utsatt bestemmelsen et par dager, eller ha gjort ham frisk, men ikke med bein som fungerte til å brukes..

"Trøsten" er at de har gitt ham den beste behandlinga han kunne få, han sjarmerte hele staben i senk og ville bare koses på, og mor har fått masse skryt for omsorgen og humøret sitt, melkeproduksjonen og at hun har vist at hun er en god føllhoppe.

Vårt første møte..

Ragato Nero

17.05.2011 - 01.06.2011

Oppdatering etter helga er at Nero virker bedre. Lørdag og søndag har det kun vært vakt der, og de har kun byttet bandager. Operasjonssårene ser veldig fine ut, han går mye bedre og har vært veldig aktiv i boksen. Han spiser godt, og legger pås seg bra.

Mandag morgen var han halt på forbenet igjen, og ny skylling ble gjort. På fredag, når de tok ut fibrinen, ble det samtidig lagt inn antibiotikakuler i ledder, og disse kan flytte på seg og gjøre vondt. Ut fra tester tatt av blod og leddvæske, samt hvordan leddvæske og hevelser ser ut, så gjetter de på at det er kulene som gjør vondt, samt at det har blitt herjet en del med leddet. Det er nemlig ingen annen logisk/synlig grunn til at han er halt nå..

Planen denne uken, er derfor å egentlig bare la ham 'få fri' og se hva som skjer når de ikke gjør noe mer nå. Så klart får han behandling om det trengs, men forhåpentligvis er han på veg til å bli bra nå!

To dager har gått siden Niña og Nero ble kjørt inn til NVH i Oslo, og jeg har fått positiv oppdatering begge dagene.

De unngår å jobbe med leddene hver dag, siden det øker sjansen for mer betennelse og irritasjon. På telefonen får jeg vite at betennelsen er på rett veg, og han går bedre på bena sine i dag. Det ble også tatt prøver for å se at det ikke har spredd seg videre til andre organer, og det hadde det heldigvis ikke gjort. Kun noe morsmelk i lungene, mest trolig siden Niña spruter veldig med melk lett, mente de. Dette tok uansett antibiotikaen han allerede får seg av, så det var ikke egentlig noen bekymring.

Så i dag røntget de alle ben og ledd, for å se hva som eventuelt finnes der. De kunne bekrefte at andre ledd var 'rene', dvs ikke angrepet, og det var heller ingen skader på de to leddene som er betente! Det er fantastisk!

Ellers har Niña klart tråkke litt på ham igjen, så han har fått en kul på baklåret, men det er kun i muskelen. Siden han er litt stiv i bakbenet sitt fortsatt, er han litt tregere til å reise seg når hun tråkker rundt. Kråkemor må lære seg å passe på hvor hun setter bena sine nå..

Onsdag 25. mai

Siste døgnet her har vært veldig strialt, etter at stalleier ringte i går kveld og sier Nero er veldig halt på bakbeinet. Jeg står tre kvarter med bil unna stallen, og har ikke en gang egen bil, i tillegg til at det er såpass sent at det begynner å bli vanskelig å få tak i folk. Veterinærkontoret ringes for å få nummer til vakttelefon, men telefonsvarer repeterer så klart ikke, så nummeret jeg trykker inn har et feil siffer. Når jeg ringer tilbake på nytt, gjør strømbrudd (fikk jeg bekreftet på morgenen) at svareren ikke virker, så den får jeg ikke hørt mer den kvelden, til tross for flere oppringinger.

1880 er behjelpelige med nummer til to av veterinærene der; den ene svarer ikke, den andre er litt uvillig til å gjøre noe, siden min stalleier tidligere har jobbet som veterinær, og dyrlege 2 mener at hun fortsatt skal ha medisiner og alt hjemme. Det er ikke tilfelle. Men jeg måtte veldig gjerne komme til henne og hente medisinene som trengtes.

Enden på visa ble at jeg ringte ei venninne, som stikker innom veterinær 2 etter sprøyter, reiser til stallen der stalleier er midt oppi ei følling, og får satt sprøyten som trengs. Jeg fikk ta bilen hjem fra der jeg var, og resten skulle komme seg hjem på annet vis. Det begynner å løse seg litt, og noen kilo blir borte fra skuldrene, hvertfall..

Når jeg kommer til stallen er Nero sliten, men mye piggere enn det jeg ble forespeilet, ved at han faktisk går på beina sine. Vi reiser alle hjem og slapper av litt, siden det ikke er mer vi kan gjøre. Sprøyten han trengte er satt, og vi bør forberede oss på mer jobb dagen etter.

Når veterinærklinikken åpner ringer jeg dit for å få undersøkelse og evt rekvisisjon til en av hesteklinikkene. Møter dyrlege 2 der, og takker for at vi fikk hente det vi trengte, men nevner samtidig at jeg synes det er littegranne håpløst å bli 'stående fast' fordi to privatpersoner er uenige om ting.. Ingen kunne reise ut akkurat nå, men jeg fikk telefonnummer til hesteklinikkene, og fikk referere til henne. Mjøsklinikken kunne ikke ta imot nå, så da gikk turen til Veterinærhøgskolen, en times lengre kjøring.

Ny organisering av henger og bil må til, siden hengeren vi skulle låne var oppregistrert, og det fantes ingen bil til å dra tilgjengelig. Fantastisk.. Etter en times tid er henger på plass, bil ok og også sjåfør, som faktisk får avspasering fra jobb for å kunne kjøre. Jeg ser nå veldig nytten av å ha alt selv, og er kjempetakknemmelig for de som stilte opp og fikk oss på plass!

Etter omkring tre timers kjøring inn til Oslo, er vi framme, og for et flott sted! Vi blir tatt veldig godt i mot, og hele staben kommer ut for å se på at liten måtte ha matpause på parkeringa der. Inne blir han veid, får skryt for kjempefin vekt (64.5 kg), og de startet undersøkelsen av ham. Flere ganger skrøt de av veldig fornuftig hoppe, og godt håndtert føll. Det er stas, selv om han tok et par hopp inni der som det står respekt av!

Konklusjon; Nero har fått i seg for lite råmelk, og får en 1.2 liter blodplasma intravenøst. Pga dette har det satt seg betennelse i to ledd på venstre bakbein, som skylles gjennom, i tillegg til at de bekrefter at Niña har trampet eller sparket ham på overarmsmuskelen på frambenet, slik at det er litt sår hevelse nedover benet der også. Godt var det at de var veldig positive til at han var så sprek og med god apetitt, samt at vi kom inn fort.

Etter nye tre timer med å stå rett opp og ned, og mammahest som kjedet seg voldsomt, fikk de komme på boks og fikk mat. Det var populært, for vi var sultne og slitne alle mann!

Og jeg må få lov til å skryte litt av de som jobbet med oss der, for makan til god og vennlig mottakelse og inkludering under undersøkelsen har jeg ikke vært borti noe sted før!

Åja, navnet får man vel introdusere :) Mest trolig blir han registrert som Ragáto Nero.

Ra- eller pappa Ravell, -gato eller mor og mormors Gato, og Nero lagt på fordi jeg liker dobbeltnavn, han er svart, og det klinger godt sammen.

I dag begynte jeg så smått på å gjøre Liten klar til håndtering, etter å ha fått lov til å kjenne på livet bare sine første to dager. Niña ble tatt inn for en skikkelig puss og rens, og jeg benyttet sjansen til å gjøre litt av det samme med Nero.

Boksen de har er ganske stor, så han kan fint bevege seg rundt mor inni der - de kan faktisk gå litt uavhengig av hverandre uten dårlig plass - samtidig som han synes det er helt ok at jeg er rett ved siden av. Det jeg merker mest nå, er at jeg gjerne må ta og plukke på han hvor mye jeg vil mens han ligger nede eller drikker melk, mens når han bare er, er han gjerne et par steg foran meg. Ikke redd på noe hvis, bare ikke kjempeivrig i å bli tatt på ;) Derfor er det viktig, synes jeg, å gjøre det å bli tatt på til en positiv opplevelse.

Jeg holder ham gjerne med ene armen rundt bogen slik at han ikke skal gå fra meg fremover, mens jeg tar på ham, på kroppen, ørene, hodet og inni munnen. Når jeg er ferdig, og han slapper av, avslutter vi meg litt kløing før han får gå. Klø nakken er fortsatt veldig stas :)

Rent bildeinnlegg, men her er noen bilder fra i går, når han fikk komme ut og strekke litt på bena sine :)

Vi har fått ny header! Jeg tenkte det var på tide med en forandring, siden vi nå ikke lenger venter, men heller bruker tiden til å bli kjent med Liten og erfaringene han gir oss.

Så får jeg se, om jeg sier meg fornøyd med denne, eller prøver å ta noen passende bakgrunnsbilder, og leker meg litt mer :)

Vi har hatt dyrlegen på besøk i dag, for Niña blødde ut mye når de fikk komme ut. Jeg så når jeg gikk bak henne og dyttet på føllet, at hun skvulpet ut en god del klart blod for hvert steg hun tok, og innimellom kom det kjempemye. En rask snakk med stalleier konkluderte med at det var ikke helt normalt, så det var greit med en sjekk, i fall det var noe revnet som blødde inni.

Dyrlegen kom (eller de var to, god praksis for begge, siden de ikke hadde slike tilfeller så ofte) de kjente, kikket og diskuterte litt, og ble enige om at det bare var rester, og rensing som kom i gang når hun kom ut og fikk gå litt ordentlig. Både livmorhals og vegen inn, samt veggen opp mot tarm, kjentes helt normal og fin ut. Dét var ganske godt å høre!

Niña fikk skryt for å være veldig rolig, til tross for undersøkelsen og mange fremmede personer inne i boksen sammen med henne og føllet. Hun sto som om hun skulle fått betalt for det :p

I dag ble det innedag pga surt vær og regn. Ikke egnet vær for liten i det hele tatt egentlig, så da fikk han være inne med Niña og kose seg i stedet. De har så stor boks, at han fint kan prøve beina sine der også :) Og litt mer sprett har det vært i ham i dag, med småbyks, litt lett i rumpa og ristet litt ekstra på hodet.

Mor selv nøt pussing og stell på boksen, og passet på å klø liten litt i nakken når jeg traff de ekstra gode stedene hennes. Og det er så deilig når vi klør i nakken, for da må han krumme så fint. Hun er en god mor, kråka mi!

Bare sola kommer igjen nå, så skal de få komme ut på beitet, sammen med de to andre som har fått føllene sine. Dét blir kos, og jeg skal sitte klar med kameraet ;)

I dag var det 17. mai, og etter betryggende ord i går kveld, feiret jeg med Rasmus med god samvittighet. I regn, sol, haglbyger og tordenvær :err Endelig hjemme, putta Rasmus i seng, som sovnet kjempefort forøvrig, ringer stalleier, og bare "Hei! Du har fått føll!"

Så mellom klokken 1600 og 1900, mens vi sto 5 km unna i nevnte tordenvær og haglskur, kom den til verden, Niñas gave til Norge på nasjonaldagen! Gul ble den ikke, men den fineste lille svarte gutt var det hun lurte på, og allerede steinkul nok til å bli liggende når vi kom inn i inngjerdinga, tafses, koses og kløs på, og bli 'dyttet' inn i stallen uten så mye som et nykk.

Jeg er superfornøyd med utfallet, og kjempestolt av Niña, som fikset dette helt alene! Vi har litt problemer med diinga, men stalleier mente det var helt normalt slik det så ut, mtp at hun er førstegangs, og med littegranne tid er det greit. Råmelka har han fått, og beket er ute.

Så nå er det egentlig bare å finne ut hvem han er :)

Vi har kommet til dag 328. Hun har ila helga på klar væske i jurene sine, og pølsene foran jurene har også fylt seg opp veldig. Jeg synes magen også har trukket seg mer bakover, og henger lavere. Nå kan den egentlig komme ut hvilken dag som helst!

Jeg er ganske sikker på at også kråkemor gleder seg til hun er ferdig :)

Dag 315, og jeg synes jeg begynner å se litt endringer på henne. Ikke bare at juret vokser, men litt mageform, mer deigete rundt halefestet/krysset og slappere bak. Spennende, men samtidig littegranne skummelt ;)

I dag var dagen for flytt, og vi bestemte oss for å gå. Det var fint vær, og ikke lengre enn at det ble litt fin trim for oss begge :) Etter turen nå, er alt klart, og Liten kan komme når den skulle ville!

Noen av hoppene lurte fælt på hvem som kom. Niña skal gå med disse etterhvert, men fikk inngjerding ved siden av nå, så kan de bruke noen dager på å bli kjent. Macy og Scribbles skal ha føll omtrent samtidig med kråkemor, Chici er en åringshoppe som er oppdrettet der.