Onsdag 25. mai
Siste døgnet her har vært veldig strialt, etter at stalleier ringte i går kveld og sier Nero er veldig halt på bakbeinet. Jeg står tre kvarter med bil unna stallen, og har ikke en gang egen bil, i tillegg til at det er såpass sent at det begynner å bli vanskelig å få tak i folk. Veterinærkontoret ringes for å få nummer til vakttelefon, men telefonsvarer repeterer så klart ikke, så nummeret jeg trykker inn har et feil siffer. Når jeg ringer tilbake på nytt, gjør strømbrudd (fikk jeg bekreftet på morgenen) at svareren ikke virker, så den får jeg ikke hørt mer den kvelden, til tross for flere oppringinger.
1880 er behjelpelige med nummer til to av veterinærene der; den ene svarer ikke, den andre er litt uvillig til å gjøre noe, siden min stalleier tidligere har jobbet som veterinær, og dyrlege 2 mener at hun fortsatt skal ha medisiner og alt hjemme. Det er ikke tilfelle. Men jeg måtte veldig gjerne komme til henne og hente medisinene som trengtes.
Enden på visa ble at jeg ringte ei venninne, som stikker innom veterinær 2 etter sprøyter, reiser til stallen der stalleier er midt oppi ei følling, og får satt sprøyten som trengs. Jeg fikk ta bilen hjem fra der jeg var, og resten skulle komme seg hjem på annet vis. Det begynner å løse seg litt, og noen kilo blir borte fra skuldrene, hvertfall..
Når jeg kommer til stallen er Nero sliten, men mye piggere enn det jeg ble forespeilet, ved at han faktisk går på beina sine. Vi reiser alle hjem og slapper av litt, siden det ikke er mer vi kan gjøre. Sprøyten han trengte er satt, og vi bør forberede oss på mer jobb dagen etter.
Når veterinærklinikken åpner ringer jeg dit for å få undersøkelse og evt rekvisisjon til en av hesteklinikkene. Møter dyrlege 2 der, og takker for at vi fikk hente det vi trengte, men nevner samtidig at jeg synes det er littegranne håpløst å bli 'stående fast' fordi to privatpersoner er uenige om ting.. Ingen kunne reise ut akkurat nå, men jeg fikk telefonnummer til hesteklinikkene, og fikk referere til henne. Mjøsklinikken kunne ikke ta imot nå, så da gikk turen til Veterinærhøgskolen, en times lengre kjøring.
Ny organisering av henger og bil må til, siden hengeren vi skulle låne var oppregistrert, og det fantes ingen bil til å dra tilgjengelig. Fantastisk.. Etter en times tid er henger på plass, bil ok og også sjåfør, som faktisk får avspasering fra jobb for å kunne kjøre. Jeg ser nå veldig nytten av å ha alt selv, og er kjempetakknemmelig for de som stilte opp og fikk oss på plass!
Etter omkring tre timers kjøring inn til Oslo, er vi framme, og for et flott sted! Vi blir tatt veldig godt i mot, og hele staben kommer ut for å se på at liten måtte ha matpause på parkeringa der. Inne blir han veid, får skryt for kjempefin vekt (64.5 kg), og de startet undersøkelsen av ham. Flere ganger skrøt de av veldig fornuftig hoppe, og godt håndtert føll. Det er stas, selv om han tok et par hopp inni der som det står respekt av!
Konklusjon; Nero har fått i seg for lite råmelk, og får en 1.2 liter blodplasma intravenøst. Pga dette har det satt seg betennelse i to ledd på venstre bakbein, som skylles gjennom, i tillegg til at de bekrefter at Niña har trampet eller sparket ham på overarmsmuskelen på frambenet, slik at det er litt sår hevelse nedover benet der også. Godt var det at de var veldig positive til at han var så sprek og med god apetitt, samt at vi kom inn fort.
Etter nye tre timer med å stå rett opp og ned, og mammahest som kjedet seg voldsomt, fikk de komme på boks og fikk mat. Det var populært, for vi var sultne og slitne alle mann!
Og jeg må få lov til å skryte litt av de som jobbet med oss der, for makan til god og vennlig mottakelse og inkludering under undersøkelsen har jeg ikke vært borti noe sted før!
1880 er behjelpelige med nummer til to av veterinærene der; den ene svarer ikke, den andre er litt uvillig til å gjøre noe, siden min stalleier tidligere har jobbet som veterinær, og dyrlege 2 mener at hun fortsatt skal ha medisiner og alt hjemme. Det er ikke tilfelle. Men jeg måtte veldig gjerne komme til henne og hente medisinene som trengtes.
Enden på visa ble at jeg ringte ei venninne, som stikker innom veterinær 2 etter sprøyter, reiser til stallen der stalleier er midt oppi ei følling, og får satt sprøyten som trengs. Jeg fikk ta bilen hjem fra der jeg var, og resten skulle komme seg hjem på annet vis. Det begynner å løse seg litt, og noen kilo blir borte fra skuldrene, hvertfall..
Når jeg kommer til stallen er Nero sliten, men mye piggere enn det jeg ble forespeilet, ved at han faktisk går på beina sine. Vi reiser alle hjem og slapper av litt, siden det ikke er mer vi kan gjøre. Sprøyten han trengte er satt, og vi bør forberede oss på mer jobb dagen etter.
Når veterinærklinikken åpner ringer jeg dit for å få undersøkelse og evt rekvisisjon til en av hesteklinikkene. Møter dyrlege 2 der, og takker for at vi fikk hente det vi trengte, men nevner samtidig at jeg synes det er littegranne håpløst å bli 'stående fast' fordi to privatpersoner er uenige om ting.. Ingen kunne reise ut akkurat nå, men jeg fikk telefonnummer til hesteklinikkene, og fikk referere til henne. Mjøsklinikken kunne ikke ta imot nå, så da gikk turen til Veterinærhøgskolen, en times lengre kjøring.
Ny organisering av henger og bil må til, siden hengeren vi skulle låne var oppregistrert, og det fantes ingen bil til å dra tilgjengelig. Fantastisk.. Etter en times tid er henger på plass, bil ok og også sjåfør, som faktisk får avspasering fra jobb for å kunne kjøre. Jeg ser nå veldig nytten av å ha alt selv, og er kjempetakknemmelig for de som stilte opp og fikk oss på plass!
Etter omkring tre timers kjøring inn til Oslo, er vi framme, og for et flott sted! Vi blir tatt veldig godt i mot, og hele staben kommer ut for å se på at liten måtte ha matpause på parkeringa der. Inne blir han veid, får skryt for kjempefin vekt (64.5 kg), og de startet undersøkelsen av ham. Flere ganger skrøt de av veldig fornuftig hoppe, og godt håndtert føll. Det er stas, selv om han tok et par hopp inni der som det står respekt av!
Konklusjon; Nero har fått i seg for lite råmelk, og får en 1.2 liter blodplasma intravenøst. Pga dette har det satt seg betennelse i to ledd på venstre bakbein, som skylles gjennom, i tillegg til at de bekrefter at Niña har trampet eller sparket ham på overarmsmuskelen på frambenet, slik at det er litt sår hevelse nedover benet der også. Godt var det at de var veldig positive til at han var så sprek og med god apetitt, samt at vi kom inn fort.
Etter nye tre timer med å stå rett opp og ned, og mammahest som kjedet seg voldsomt, fikk de komme på boks og fikk mat. Det var populært, for vi var sultne og slitne alle mann!
Og jeg må få lov til å skryte litt av de som jobbet med oss der, for makan til god og vennlig mottakelse og inkludering under undersøkelsen har jeg ikke vært borti noe sted før!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar