Det er vel på tide å skrive et nytt innlegg her, ettersom Pangea har flyttet og alt. Tiden har bare ikke hengt helt med meg, men det er vel 'bedre sent enn aldri' man sier?

Lørdag 10. november var dagen,  og Jeanette och Christine kom for å hente Pangea med seg hjem til Arvika. Det er en stund siden Niña og Pangea ble begynt adskilt, og de siste to ukene har de ikke gått sammen i det hele tatt. Niña har hatt egen inngjerding, mens Pangea har fått gått sammen med onkel Reidar på dagtid, og hatt sin egen boks på natten. Selv om dette har vært helt greit, var vi likevel litt spente på hvordan alt skulle gå; ville hun gå på hengeren, ville hun stå fint hel vegen, ville hun slå seg til ro på det nye stedet, ville Niña savne henne.. Mange spørsmål som surret rundt i hodet de siste dagene før!

Det var absolutt ingen grunn til bekymring! Pangis fikk siste finpuss av meg på morgenen, og hun sto oppbindt som hun pleier - snilt, men littegranne utålmodig. Når de kom, så fikk vi tatt noen bilder og kost litt, før Pangea tuslet rett inn på henger og sto pent og ventet mens de stengte og reiste. Turen hjem hadde også gått helt uten problemer, og rapport på kvelden var at hun allerede hadde blitt stallens maskot, så fornuftig og fin hun var. Det varmer et 'bestemorhjerte' at man har klart å levert fra seg en fin liten hest - med god hjelp av Nina så klart :)

Etter et par dager har hun funnet plassen sin i flokken også, og har slått seg helt til ro på stallen. Lykke til videre, Pangea og Jeanette!

 

Dette føles så lenge siden hun var bitteliten og helt fersk i verden, samtidig er det jo ikke lenge siden i det hele tatt!

Pangea har blitt stor jente på alvor nå, og har hatt første natta i egen boks :) Hun og Niña har gått mye skilt på dagene en stund nå, noen dager ikke i det hele tatt, andre dager helt skilt med bare en drikkepause på midten, noe hun er veldig kul med. Det er alltid stor stas når mamma skal inn til henne igjen, men det er ikke noe stress når hun går for seg selv, og hun står som regel og spiser. Som hester flest :p

Så i går bestemte jeg meg for at det var på tide og prøve, og gjorde i stand boksen til henne. Pangea fikk inn dit, fikk ett par never kraftfôr og høy for kvelden, Niña det hun skulle ha, og jeg var spent på reaksjonene. Når jeg reiste, var det fortsatt rolig, og det var derfor litt spennende å komme inn til utslipp igjen i dag morges. Et skrubbsår i panna til Gea - trolig en vegg hun prøvde å flytte på, men som ikke flyttet seg - ellers ved godt mot. Glad gjenforening ute, hun fikk drukket tom juret til Niña, før de etter noen minutter slo seg til ro i hver sin ende av høyhaugen.

5 måneder; en liten, stor hest

Niña har fått behandlet et par låsninger i dag. Tidligere nevnte mukking i sideførende bevegelser stammer trolig fra det, så det var veldig greit at det ble funnet litt 'grums' når hun ble sjekket over i dag. Først nåler og elektrisk dekken for å få musklene til å slappe av, og deretter manipulering av ledd for å åpne låsningene i kryss og bog. Utenom dette, var det ingen problemer å finne i kroppen eller bein.

 

Godt for henne, det, og forhåpentligvis merkes det en forbedring nå etterpå :)

 

Niña Nålepute

 

Såret etter caslick-operasjonen har grodd fint. Det har verket en periode, men ikke bekymringsfult mye, og vi har klart oss uten noen større infeksjon eller komplikasjon, og det er bra. Niña har vært i gang hele tiden etter den første uka etter syingen, og heller ikke vist noe ubehag med det.

Fredag 28.09 var vi med på et kurs i akademisk ridning for U. Fröding, og det er vel den første skikkelige undervisningstimen vi har hatt på lenge. Det var to økter a 30 minutter, og den første økta gikk mye på å roe Niña ett par hakk, siden hun var relativt elektrisk og lett på tå der. Kurset ble holdt på Holtet, så hun er godt kjent på stedet, og det kan kanskje være derfor hun var såpass giret over å være der igjen?

Den andre økte var hun mer innstilt på å jobbe, og vi fikk utrettet litt mer. Blandt annet noen tips ang litt sideførende som de har vært noen problemer med i det siste, og ikke minst sitsen min. Jeg må lære meg å løfte hendene, og bære meg selv mere, og det er noe jeg nå prøver å ta tak i og jobbe med selv. Prøver, men gammel vane er vond å vende.

Utover dette har jeg også begynt med undervisning hos Dankka Tiedemandsen, i tillegg til å slenge oss med på noen små arrangementer og treninger i området her. Vi begynner å bli rent tøffe og småseriøse med ridningen vår!

Sprangtrening sammen med Nina og Reidar :)

NB - Halvgrisete bilder for sarte sjeler!

Niña fikk gjennomgå en caslick-operasjon i går, da vi fant ut at hun mest trolig sprakk opp litt under fødselen. Det var på dagen i går, når jeg tok henne inn for å gjøre i stand til trening, at jeg så det hang en lang, seig og hvitaktig slimremse ut av henne bak, og fikk kontaktet dyrlegen for undersøkelse. Jeg var mest redd for at det var en livmorbetennelse på henne, men siden det hverken var misfarget eller luktet vondt, så ble det oppdaget tidlig i hvert fall.

Dyrlegen kom, og konstaterte raskt at hun var sprukket høyere opp en hun skulle være, og det var en glippe på en par-tre centimeter øverst, som ikke skulle være der. Det er da stor mulighet for at hun har gått og sugd luft, som igjen har tullet litt med bakteriefloraen i skjeden, og laget en bakteriell infeksjon der.

Behandlingen er enkel; rett og slett å sy igjen, la hesten få ferie slik at det får en sjanse til å gro, og så passe på at det holdes rent og pent. Så i går kveld ble hun dopet lett, vasket og spylt med saltvann+penicillin invendig, før dyrlegen klippet bort en liten flik på hver side av sprekken. Dette for å lage nytt sår der stinene settes, slik at sidene kan gro sammen mot hverandre.

Det hele var relativt fort gjort, og nesten rett etter vi var ferdige, begynte Niña allerede å våkne til igjen, så det var godt beregnet med mengden dop hun fikk.

Nå er det bare for meg å rense og passe på stingene hver dag en ukes tid, så satser vi på at hun gror fint og er klar for litt jobbing igjen. Helgen om to uker blir ganske aktiv, siden vi har beregnet litt treninger og andre aktiviteret fremover, så da er det greit at hun er i gang til da :)

Slapp hest etter at dopet har begynt å virke.
Fantastisk lettvindt med egen tvangsboks på stallen i slike tilfeller!

Etter igjensying og vask

Våken igjen og meget klar for kveldsmat :)

Litt tid siden siste oppdatering igjen nå, og siden da, har Pangea fått trent litt på å være uten Niña. Det er absolutt ikke snakk om avvenning enda, men bare at hun skal tåle å være litt uten mammaen sin :)

Vi begynte litt pent med at Niña og Reidar fikk gresse på andre siden av vegen, mens Gea og Gubben st igjen ved stallen. Da kan de se hverandre, samtidig som Niña får litt pause. Hun tar delingen veldig greit, og synes nok det er helt greit å få litt alenetid igjen, og bryr seg ikke nevneverdig når Pangea roper etter henne.

Noen timer delt hver dag i en periode, og i dag prøvde vi første gangen med å ri ut på tur uten å ha henne med oss. Med både en dagstrening på annen stall, og et ministevne, ila den kommende måneden, så er det greit å begynne i god tid. Pangea fikk stå igjen sammen med Gubben i dag, og hun syntes nok det var litt leit når vi gikk fra henne, men hun roet seg fort. Niña brydde seg ikke. Og når vi kom hjem igjen, så var det ingen hysteri fra Pangeas side heller, selv om hun ivret etter å få være med mamma igjen.

De små barna vokser til :)

Pangea 31. august

 

Her er en liten filmsnutt som viser litt fra når Niña og Pangea var 'i ringen' :)

Det går mye i samme tralten her om dagene, med at vi rir ut på gode turer, og Pangea henger på slep. I det siste har vi sett ut som en veldig sammensatt familie, med Nina og jeg på Reidar og Niña, Pangea, en rotweiler, en engelsk staff og en irsk ulvehund løse med oss. Tenker vi er et artig skue når vi kommer ;)

I dag, derimot, har vi vært på Gaupen på Norsk Varmblod region 3s utstilling. Jeg må ærlig inrømme at det var med sommerfugler i magen jeg lastet Niña og Gea på hengeren og reiste. Som vanlig var det litt diskusjon med mor, som mener hengerkjøring mest bare er tull å drive med, men hun er relativt grei å overtale. Til tross for det, så er Gea veldig grei å få på, og hun trenger bare en liten dytt på rumpa for å tusle på nesten selv.

Vel fremme på plass var det å laste av, finne boks og deretter følge med på tidsskjemaet. Begge hestene tedde seg veldig bra, og det var ikke noe stress i det hele tatt å ha dem med ut på tur slik, til tross for nytt sted, speakeranlegg, og mange andre hester og føll. Litt hopp og sprett på Pangea, men det hører vel med første gang en sånn liten er ute, og Niña var kul og fornuftig hele tiden.

Bedømmelsen legger jeg ut så fort jeg får den tilsendt, men kort fortalt var den ok. Jeg hadde vel kansje forhåpninger om litt mer, men kanskje litt uheldige med dage og alt, så er jeg absolutt fornøyd med å ha gjennomført dagen på en fin måte. Ikke minst hvordan hestene har oppført seg og Pangea fått en ny erfaring.


Hun fikk 7,5 i helhetsinntrykk, og sto dermed til klasse 2.

Niña har tapt seg litt igjen, for hun har en veldig matglad og aktiv unge å styre med. Selv om jeg gjerne skulle sett at hun hadde holdt seg i så fin kondisjon som hun var i høst, så må jeg få si at jeg har en veldig fin hest :) Forhåpentligvis får vi formen tilbake ila vinteren, når vi begynner å trene litt på ordentlig igjen, og hun bare har seg selv å bruke energien på.

Det regner og regner, men vi får til noen turer likevel. Og spesielt kos er det nå når vi har hatt et par turer i oppholdsvær og nesten sol :) Det blir hovedsaklig skogsturer vi tar, og Pangea løper gjennom kratt, over falne trær og gjennom mosen som hun aldri skulle gjort annet.

Også Niña og jeg har fått kjent litt på felthoppingen, og vi hopper småtrær, svarte rør og grøfter uten noen kikking eller fundering. Nesten så jeg driver og fantaserer at vi kan klare en knøttecup til våren igjen :p

Pangea er jo tenkt til en slik karriere etterhvert, så for henne er jo dette gull verdt. At hun er med på mye rart i skogen, klatrer både oppver og nedover for å styrke muskulaturen og lære å fote seg godt, en hel del egentrening i tillegg til tempostrekningene vi legger inn, er med på å gjøre henne både tøff og holdbar. Så klart uten at hun blir utslitt. Det er min mening :)

Nina, Reidar og hundene er turkameratene våre, og Pangea har det veldig gøy med dem. Spesielt rotweileren er finfin lekekompis, synes hun, og de bytter litt på å 'jage' hverandre.

På veg hjem danner de ofte baktropp, og tusler pent sammen. Så hun blir hundevant også. Gull :)

Lille Esel

Pangea, 2 måneder gammel

Pangea har fått gave fra kommende mennesket sitt i dag. Et helt eget flott regndekken, og det måtte selvsagt prøves på. Og hun sto som om hun aldri hadde gjort noe annet før, mens hun fikk det på seg, så det var null stress :) Selvsagt måtte det fotodokumentasjon til:



Og når vi har stått pent lenge nok, er det
på tide å klå på alt som henger rundt :p

Niña og Reidar skulle få på sko igjen i dag også, så det ble en god del tålmodighetstrening på henne. Først ved at de fikk stå inne på boks lenge, siden det er møkkavær på n'te dag, og litt unødvendig å sende hestene ut og gi skoer'n møkkete og bløte bein. Og deretter fikk hun stå oppbindt ved siden av Niña når hun ble skodd.

Det hele gikk egentlig veldig smertefritt, mye takk være glitteret som hang igjen fra jula, som Gea syntes var finfint å leke med og spise på. Riktig så fornøyd var hun, når hun hadde blitt kvitt alt ;)

Pangea fikk også sjekket beina sine litt i dag, og fikk pusset over dem litt. Veldig gøy når smeden skryter av henne, hvor flink hun var og at hun hadde fine bein og høver. Stas!

Påmeldingen til føllskuet er også sendt, så satser på at det går litt mer etter planen der, enn det gjorde med hesteparaden for et par uker siden..

Kråkungen begynner å rage høyt. Målte henne i dag, straks to måneder gammel, og kom frem til at hun er ca 122 cm i mankehøyde og ca 125 cm over rumpa.