Kråkebloggen

Fint vær og god tid i dag, så jeg bestemte meg for å ta med meg Niña ut å gå en tur, noe hun satte stor pris på. Veldig blid hest var hun, som fikk gå litt fritt siden vi hadde lang line på, og hun valgte flere ganger å gå i dypsnøen i grøfta, i stedet for oppe på vegen, og med nesa nede i snøen slik hun pleier. Og hun stoppet for å titte på noe, mens jeg fortsatte å gå, før hun da kom i frisk trav frem igjen, med knekk i nakken og kjekket seg veldig. Mor var i godt humør, tror jeg :)

Når vi svingte av vegen etter noen hundre meter, og gikk inn på en mindre veg, tuslet hun en tur inn i skogen, lekte seg litt med å hoppe over brøytekantene, kom opp i trav ved siden av meg, fortsatte rundt, og tok en galoppstrekk på jordet, før hun var tilbake på vegen. Gøy å se på, og jeg tror hun koste seg!

Litt uheldige var vi dog, eller mest jeg som somlet, for jeg kjenner hesten min, og vet hun skjelden gjør noen alvorlige sprell, så holdt ikke så veldig hardt i tauet. Resultatet var at jeg er litt slepphendt, hun legger seg en meter ut siste gangen hun kommer opp på vegen, jeg glipper og rekker ikke ta tauet, og Kråkemor benytter sjansen til å ta en skikkelig strekk på beina. Hun tar turen hjem, og jeg tenker hun så veldig flott ut på den turen :p

Det jeg rakk å se, var en forferdelig fornøyd hest, i frisk galopp med toppede ører og høy flagghale. Hun kan vegen hjem, og jeg vet av erfaring - samt at hun har lært seg - at hun stopper om hun får noe i bena, så for meg var det bare å begynne å gå tilbake. Tilbake ved stallen hadde hun stoppet pent og pyntelig, og ventet på at noen skulle plukke henne opp ;)

Og jeg, jeg skal lære meg å faktisk holde i hesten :p

Ett par redigerte bilder for å ta bort lina. Ganske greit resultat, synes jeg, og det gjør i alle fall mye for selve motivet :)

Hun har fått ganske tydelig mage nå, så når man i tillegg kjenner det beveger seg der, er det ingen tvil at det er noe å glede seg til i mai!